Etter søken på verdensveven føler jeg meg nå istand til å reflektere over hva Web.2.0 egentlig er. Jeg har lest utallige definisjoner, blogger og "besøkt" mang en link videre. Web.2.0 er er en mulighet til å dele musikk, kommentarer, informasjon, musikk, fakta, bilder oppturer og nedturer med hvem du vil. Jeg har latt meg rive med av lese hele "bloggdagbøker" om ukjente menneskers kamp på liv og død. Motivet for å bruke Web.2.0 er mange; fra ren egenterapi, informasjonsdeling til propaganda, markesføring og salg. I egne notatene fra forelesning i IKT på HIT torsdag 18.02 har jeg notert meg lærer Hans-Olav Johnsen sin forklaring: "Wed.2.0 er er en sosial nettleser der du deler og er aktiv." Facebook, Nettby, Blink, Youtube, Twitter og Wiki er populære eksempel. Delinigskulturen på Web.2.0 skiller seg derfor fra Web.1.0 ved at du der i hovedsak er mottaker, henter ned fra nett, og du selv bidrar lite.
Hvordan kan jeg som lærer ta dette i bruk i mitt pedagogiske arbeid?
Som lærer kan jeg helt klart dra nytte av dette i min undervisning. Ved å endre noen personlige holdninger, som at; dettte kan elevene gjøre på fritiden, må jeg mobilisere tanken om Web.2.0. som et hensiktsmessig verktøy i elevenes skolehverdag.
Må selvsagt legge til side opplevelsene med mobbing på Nettby, rangering av elever og bilder fra en fest som ble lagt ut. Kanskje jeg kan vinkle det dithen at jeg ved å introdusere Web.2.0 som et verktøy kan samarbeide med og veilede elever på en mer hensiktsmessig måte.
En annen tanke er at elever som sjelden spør om råd og veiledning underveis i prosessen muligens vil føle det mer bekvemt å henvende seg via mulighetene Web.2.0 har åpnet for. Ikke minst ser jeg at å opprette en Blogg til veiledning i studie- og yrkesvalg kunne vært svært så fornuftig. Da ville elevene fortløpende kunne få svar på spørsmål underveis i valgprosessen, uten å måtte finne meg eller vente på den tradisjonelle veiledningssamtalen. Økt valgkompetanse er jo et fokusområde for oss rådgivere.
Tanker rundt publisering av arbeidstekster/mappetekster på åpne nett, som f.eks. Blogg, kontra lukkede LMS som Fronter.
Ved min skole har vi god erfaring med bruk av Fronter. Elevene har gode arkiv, kan vise frem arbeider til andre viss de selv ønsker, få respons underveis og levere inn til vurdering. Kritikken fra elevene er at det er vi lærere som administrere alt. Vi legger ut linker, dokumenter og arbeidsplaner uten at elevene er aktivt med. I tillegg synes mange Fronter er litt tungvint forde det tar mange "tastetrykk" å komme dit du skal.
Fronter fungerer godt til informasjon som bare er ment for en skole, en klasse eller en bestemt gruppe med elever. Her kan vi trygt legge inn nødvendige dokumenter til bruk i skolehverdagen. Det ønsker jeg at vi skal fortsette med, men jeg tror ikke vi skal være så redde for å publisere elevarbeider på åpne nett. Når jeg krever arbeid i prosjektgrupper og elevene legger ned utallige timers arbeid i det som skal munne ut i en presentasjon ville de kanskje satt pris på at jeg laget en blogg der arbeidet kunne ligge tilgjengelig både i arbeidsprosessen og i etterkant. Kanskje vil elever som til daglig benytter Web.2.0 funnet det mer naturlig å samarbeide på denne måten. Ved å åpne for nye metoder vil jeg trolig oppleve nye typer besvarelser, få kunnskap om elevrelaterte kommunikasjonsformer og "treffe" flere elever på hjemmebane. Økt motivasjon ville vært en plussfaktor.
Jeg vil gjerne få kommentarer på dette innlegget av andre som har erfaring eller ønsker å ta ibruk Web2 i sin undervisning!
Hei Guri :)
SvarSlettFin blogg! Jeg ser motivasjonsfaktoren du løfter fram. Det er sikkert gøy å publisere noe man har jobbet masse med.
Gro
Flott blogg, Guri. Skal bli spennende å se om bruk av web 2.0 er noe som kommer til å bli brukt i skolen.
SvarSlettJeg vil kommentere bildet jeg! Tøft! :)
SvarSlettHei hei! Veldig bra og reflektert skrevet. Hvis arbeid skal publiseres utenfor LMS tror jeg det er en veldig bra ide at læreren oppretter en blogg på vegne av klassen, hvor elevenes arbeid kan publiseres. I første omgang tenker jeg at anonym publisering kan være det beste. Dermed er det mye enklere for elevene å takle eventuell negativ tilbakemelding fra femmede!
SvarSlett