Tanker om blogg

Er du kjent med følelsen av å fysisk forflytte deg fra et sted du kjenner godt og mestrer greit, for så å trå ut i det ukjente? Et lite steg for menneskeheten...men et stort steg for deg og meg! Det er slik jeg best kan beskrive min litt småfrustrerte opplevelse av å skulle ta i bruk web.2.

Ikke at jeg selv har valgt å ta dette steget selvsagt. Jeg kan heldigvis beskytte meg bak arbeidskravet i en mappeoppgave på IKT-studie på HIT. Der jeg har fått i oppdrag å opprette egen blogg på verdensveven.

"Lost in space"-følelsen er til å ta og føle på. Må innrømme at jeg noe motvillig tar ibruk en slik måte å kommunisere med omverdenen på. Web.1. har vært et trygt sted å ferdes. Her har jeg vært aktiv i å hente ned informasjon, lete og finne som i et avansert leksikon, men å nå skulle dele, kommentere og redigere på web. 2.0 er noe helt annet.

Jeg har møtt en annen kultur og må ta stilling til andres, og ikke minst mine egne holdninger, regler, normer og verdier. Det hele startet med at jeg forrige helg for første gang logget meg inn som bruker av Facebook. Det var helt uventet lett å komme igang, og før helgen var over hadde jeg allerede fått mange "venner". Venner som jeg egentlig har fra før av har også blitt nettvenner. "Spøkelser fra fortiden", elever på skolen og folk jeg må innrømme å tro at jeg ikke kjenner til har selvsagt pent blitt behandlet med funksjonen; "ignorer".

Opplevelsen av hva folk , som en kjenner, skriver og legger ut blir som et spesielt reiseminne i seg selv. Det skrytes om turer, sammenkomster,helse osv. Ingen tvil om at hva en bruker fritiden til er høyt prioritert i omgangskretsen. Kan jo trekke et lettelsens sukk over at det ikke er biler, hus og økonomi det skrytes av. - selvom flesteparten av oss er pluss,minus og akkurat midt i 40-års krisa.

At vi nettopp nå er i samvær på nett også, hadde jeg aldri drømt om for få år siden. Men her er jeg da!,-som alle kan se, beveget meg ut i det ukjente. Mitt første innlegg på bloggen. Kan heldigvis takke jobb, studier og egen skoletid for gleden ved å skrive. Kanskje har jeg endelig funnet en passende plass der jeg kan få publisert noen av skribleriene til kommende bøker, noveller og dikt som aldri ble noe av?! Eller en plass der egne tanker om skole, utdanning og mye annet kan se dagens lys.

Velkommen til min side!